Frustration = motivation..NOT

Aloha!

I de siste dagene har vi jobbet på spreng for å finne et sted å bo. Det har vært noen oppturer og mange nedturer, og begynner å bli dritlei av å lete. Vi har bodd på et hostel siden vi kom. Hostelet ligger veldig nærme stranda på Waikiki, som fører til at vi ofte på stranda. Det var et sted som vi fant og vi hadde høye forventninger til, men da vi kom dit, oppdaget vi at stedet var et skikkelig høl. Det luktet gnagere av leiligheten og det kryde av insekter. På den andre siden fant vi en lekker leilighet som lå på trettiåttende etasje i en skyskraper. Utsiktet var helt utrolig, ocean-view og utsikt av vulkanen. Amir forelsket seg i leiligheten ved første øyenkast. Mest på grunn av at det var salong med biljardbord (savner Cecilie), sauna, basseng og øpebane (haha!). Til tross av dette, ar prisen i det største laget, og vi bestemte oss for å vente litt og se om vi finner noe billigere.

Igår delte vi oss i to grupper for å maksimere effektiviteten ved leilighetsøkingen. Jeg og Camilla gikk sammen for å se på to hus, mens Tina og Amir skulle se på to andre. Dette endte i total katastrofe. Begge gruppene fant steder de likte, som igjen resulterte til at vi skulle gå og se på leiligheten til Tina og Amir igjen dagen etterpå. Jeg og Camilla gikk syv timer i strekk – å si at det merkes er en underdrivelse. Jeg tror de fleste av oss er litt stresset med søkingen og imorgen skal vi nok  en gang ut å søke etter leiligheter…

Fra en stressfaktor til en annen:

Utrolig mange asiatere her. Jeg ble “advart” om at det var dritmange asiatere her, med dette forventet jeg ikke. Noen ganger er jeg i tvil om jeg er i Asia og ikke i USA. Apropos asiatisk – vi skulle finne en buss for å komme oss hjem, da folk begynte å bli sulten. Vi så en vietnamesisk pho restaurant, og jeg gikk motvillig med på å spise der. Da vi gikk inn, hørte jeg at  de hvisket at jeg lignet  på en vietnameser… to keep this story short, det endte med at jeg måtte snakke gebrokkent, Jans-remix-dialekt vietnamesisk. De som har kjent meg litt lenge, vet at jeg ikke er så flink til å snakke vietnamesisk.

Liten Tetty-update: dagene uten Tetty har vært forferdelige, jeg gråter meg til søvne hver dag… neida, jeg har sovet veldig godt og VELDIG mye for å si det mildt. Resultatet er at jeg blir veldig energisk om morgenene og vekker Amir ved å hoppe på sengen hans og begynner å sponne han…

Peace out

Jan